Den 9 Juli 2011 hadde min sønn og jeg navneseremoni i spiritualistisk trossamfunn. Det var ved en tilfeldighet / eller med litt hjelp fra mine guider, at jeg i fjor fant informasjon om at det fantes et slikt trossamfunn i Norge. Jeg hadde lest flere bøker om trossamfunn i Danmark og England og erget meg litt over at det ikke fantes her. Så da jeg forstod det var her i Norge, så var jeg rask med og dra på Bolteløkka for og finne ut litt mer.
Det tok ikke lang tid før min sønn og jeg var meldt inn. Lenge hadde jeg hatt lyst til og ha navneseremoni for han, og da jeg så man kunne ha det, var det bare å starte planleggingen.
Den 9 Juli 2011 var det duket for "fest", Andre, Hege, Jan og Monica kom fra trossamfunnet. Mange av de inviterte var en smule skeptiske, men også nyskjerrige på hvordan dette foregikk. Jeg for min del var mest spent og glad. Jeg valgte å ha en seremoni for både min sønn og meg, noe som var litt mer utfordrende de som skulle utføre dette i trossamfunnet, men de besto med glans. seremonien var utrolig vakker med taler, sanger og en vakker historie om Gud, Lyset og blomster. Det alle ventet på(kanskje mest meg!) men også de innviterte gjestene, var navnene. Flere hadde spurt meg hvilket spirituelt navn jeg ville få, men da måtte jeg svare, "at det vet jeg ikke, før dere vet det".
Så da Hege gav min sønn navnet MAWU, og Andre gav meg navnet OCEANIA, var jeg sikker på at dette passet for meg å bruke. Under en uke etter navneseremonien hadde jeg fått tilbake papirene fra folkeregisteret om navnendring for oss begge. Ettersom min sønn er så liten, har jeg satt navnet Mawu som navn nr tre. Selv om vi ikke bruker dette navnet i hverdagen kan han likevel fortelle hele sitt navn. For min del satt jeg Oceania som fornavn og mitt fødselsnavn som mellom navn. Jeg føler dette var riktig, og starten på noe nytt. Så for alle nye mennesker jeg møter i hverdagen presenterer jeg meg som Oceania, og for de som kjenner meg ved fødselsnavnet, bruker det.
Det som har vært litt morsomt etter navneendringen er at navnet Oceania er et navn ingen har hørt før, så jeg synes det er flott å kunne fortelle min historie om hvorfor jeg heter det.
Så kjære Andre, Hege, Jan og Monica, takk for en flott seremoni den 9 Juli. Og takk for at dere bruker av deres tid til å jobbe med dette.
Mange varme hilsner fra Oceania og Mawu