Gravferd

Administrativt:funeral small

Gravferder kan holdes i alle kapeller i Norge. Staten er pliktig til å ha steder hvor enhver trosretning kan holde begravelser på sin måte. Dette gjelder og kirkegårder. Alle offisielle gravsteder er åpne for alle trosretninger.

Begravelsesbyrå brukes til det praktiske som vanlig. De vil ta seg av det som trengs og vil stille med en representant for å hjelpe til på dagen. De etterlatte eller begravelsesbyrået vil kunne kontakte Norsk Spiritualistisk Trossamfunn. Adresse er nedenfor.

NST vil stå for prest, og vil stå for seremonien og de taler som skal gjennomføres. Vi vil videre kunne hjelpe til med å finne musikk til seremonien.

Det er og gjerne med en symbolsk lysseremoni som en del av seremonien.

Annonsen for den som har gått over kan ha flere tegn. Det som passer best for en spiritualist er en sirkel men du kan og bruke saker som et hjerte, en blomst, en fredsdue eller av de vanlige tegnene.

Medlemmer av NST – Norsk Spiritualistisk Trossamfunn får seremonien gratis. For folk som ikke er medlem av NST vil det komme et gebyr på kr. 1500,- pluss reisekost for å holde en seremoni.

På steinen er det og vanlig å ha andre symboler. I og med at vi som spiritualister tror på et evig liv, og at man går over i en ny dimensjon vil man således ikke dø. Det blir derfor riktigere for mange å ha tegnet * ved fødselens dato og en ny * ved døds dato. Et annet alternativ er det å bruke tegnet ∞ for evighet. Man blir jo født på ny på den andre siden. Hvis noen likevel ønsker å bruke de tradisjonelle tegnene, for forståelsens skyld, er det og mulig.

Stemning

I disse legges det vekt på det evige liv. At man ikke dør men går over i en annen dimensjon og lever videre der. Når man så forlater denne jorden vil man gjenfødes i den andre dimensjonen.

Det legges vekt på at dette er en feiring til glede for en sjel som har kommet hjem til sin Gud. Således strebes det å huske positive minner og om å spre glede. Overgangen skal ha et sterkere preg av noe godt og være en seremoni med en fest. Sorgen kan allikevel komme fram siden man kan sørge over at personen ikke lenger er blant oss. Det blir mer som om personen har dratt på en lang reise, - personen er borte, men allikevel ikke borte.