Spiritualisme

Generelt:
Spiritualisme er troen på at vi alle er ånder som lever et evig liv. Som åndene blir vi inkarnert på jorden for å lære noe i vår åndelige utvikling. For hvert liv vi er på jorden har vi en lærdom som vi må lære. Generelt er disse lærdommene av emosjonell karakter, slikt som for eksempel toleranse, tilgivelse, kjærlighet og styrke. Målet med å lære dette er at vi skal bli bedre som ånder og komme nærmere Gud. Gud som også kan bli kalt Kilden, Den Store Hvite Ånd eller andre navn, er den samme Gud som du kan finne i andre religioner.
Spiritualister tror ikke på noen Satan eller Djevel som sitter og pønsker ut faenskap eller styrer en underverden. Lever du et dårlig liv, er kriminell eller på en eller annen måte har skadet andre, vil du likevel komme over til den andre siden som alle andre. Helvete eksisterer ikke. Konsekvensen av dine handlinger vil du måtte leve med, ved at din egen utvikling vil bli vanskeligere. Kan hende at det er du som blir den skadelidende i ditt neste liv.
For å nå dine personlige mål som ånd må du leve et godt liv og prøve å få lært det du skal på din reise gjennom ditt liv.

Prinsippene:
Spiritualismen har ikke noen bibel, koran eller noen annen bok som de skal følge. Det de har er kun et sett med 7 prinsipper som styrer alt. Disse prinsippene ble gitt fra spiritualisten Robert Owen som døde i 1858 og som noen år etter sin død kom tilbake som ånd og gav prinsippene til Emma Hardinge Britten.  Britten er kjent som en av de største spiritualistene i den moderne spiritualismen. Opprinnelig var det ikke så mange som 7 prinsipper men for å gjøre det enklere ble de til slutt utformet som De 7 Prinsipper. Du kan se dem nedenfor:

Spiritualismens 7 prinsipper

1. En Gud som er i alt og alle
I naturen er det en skapende kraft som styrer alt og passer på at alt er i balanse. Kraften er der og påviker at utviklingen går videre. Denne skapende kraften som er i alt og alle kaller vi skaperen.

2. Menneskets samhold og kjærlighet
Alle folk er likeverdige, og alle er av samme familie. Man skal respektere andre, og hjelpe de folk som har behov, det seg være materielt eller åndelig.

3. Aksept av åndeverden og engler
Kunnskapen om at ånden går over i en annen sfære når en person dør, er et av de viktigste prinsippene i spiritualismen. Fra denne andre dimensjonen kan åndene besøke oss og hjelpe oss. Åpenbaringenes tid er ikke over, den fortsetter nå i vår tid. En ånd kan ikke dø, men vil skifte til en annen form. Engler er ånder som har en annen utvikling en den jordiske, og er her for å hjelpe oss.

4. Sjelens evige liv
Vår sjel er vår personlighet. Under svangerskapet blir fosteret beriket med en ånd. Gjennom livet utvikler ånden seg sammen med oss til vår sjel. Ved døden går vår sjel tilbake til åndeverden, som en beriket ånd, med nok et livs erfaring med seg. Vi er primært sett ånder som besøker jorden en kort stund. Vår menneskelige form er kun av kort varighet.

5. Personlig ansvar
Årsaken til at vi har blitt inkarnert på jorden er at vi som ånder skal lære å utvikle oss. Vi må ta personlig ansvar for vår læring, og våre gjerninger og våre tanker.

6. Dine valg påvirker ditt liv og din utvikling
Den universelle naturloven sier vi utvikler oss via å vise kjærlighet og at rettferdighet alltid vil komme. Vi er ansvarlige for våre handlinger, kommunikasjon og for våre tanker. Vi må gjøre positive gjerninger for å utvikle oss spirituelt. Hvis vi ikke gjør det må vi gjenta våre leksjoner og liv til vi har lært. Helvete eksisterer ikke og man straffes ikke direkte, men man vil heller ikke gå videre i sin utvikling. På denne måte opparbeider man en slags gjeld til seg selv

7. Evig utvikling for alle sjeler
Spirituell utvikling er vårt eget ansvar. Målet for sjelen og ånden er å lære mer og komme nærmere Guds guddommelige kraft. Gjennom våre tanker, uttalelser og handlinger vil vi kunne utvikle oss til å bli bedre mennesker og øke vår forståelse.

 

 

Utbredelse:
Flest Spiritualister finner man i England og USA og spiritualismen er en voksende tro i mange land. Noen av de land hvor det vokser raskest er land som Australia, New Zealand, Nederland, Sveits, Danmark og Sverige. I Norge er det også flere og flere som har fattet interessen. I England er det ca. 1000 Spiritualistiske kirker og besøkstallene er ofte over det man finner i vanlige kirker. En vesentlig del av seremonien som kirkene gir et at de tar ned ånder til de som kommer å besøker kirkene. På denne måten vil mange av de som har møtt opp kunne få kontakt med sine kjære. Den største foreningen Spiritualists' National Union, SNU som har flere underforeninger og kirker under sin organisasjon. Mer om SNU.

Fenomenene:
Troen til Spiritualistene baserer seg på bevis som mange har fått gjennom de siste 150 årene. Gjennom kontakt med åndeverden har det kommet beviser og mye av den filosofi som i dag danner grunnlaget for den moderne Spiritualismen.  Man deler fenomenene opp i to hovedgrupper som er de mentale og de fysiske.  De viktigste fenomener fra begge grupper er:

Healing -  å gjøre folk bedre eller friske
Kanalisering - å få kontakt med åndene via et medium for å få frem et budskap
Fysiske fenomen - når åndene tar kontakt slik at mennesker uten mediumevner kan se eller høre noe.
Trance - Mediumet endrer seg noe i utseende og stemme og en ånd snakker gjennom mediumet.
Synsk tegning - Et medium kan tegne en avdød person

Hva er et Medium?

Et medium er helt vanlige personer som har utviklet sine evner gjennom trening og som er i stand til å kontakte åndeverdenen og å kommunisere med ulike ånder. Det er tre hovedtyper av mediumskap: mental, fysisk og healing. Grunnen til at det er såpass mange ulike former for mediumskap er at åndene bruker ulike metoder for å nå gjennom til oss og hjelpe oss å forstå sannheten om vår eksistens og vår udødlighet.

Mentalt Mediumskap

Mentalt mediumskap er uten tvil det mest vanlige og faller i to kategorier, oppfatning og kontroll. Først oppfatning og med denne metoden jobber ånden via mediumets sinn og mediumet kan se, høre eller føle bilder, lyder eller følelser. Mediumet vil motta inntrykkene enten subjektivt eller objektivt.

I den kontrollerte kategorien går mediumet i transe og dette vil gi ånden en mulighet til å prate gjennom mediumet eller gjennom at mediumet skriver automatskrift styrt av ånden. For mer detaljert informasjon om dette tema, klikker du på Mental.

Fysisk Mediumskap

Fysisk mediumskap er ikke så vanlig i dag og hovedgrunnen til dette er nok at det tar så lang tid å utvikle denne ferdigheten. Dette er en mer direkte form for mediumskap hvor alle som er tilstede vil være vitne til de samme fenomenene. Ånden kan snakke med dens egen stemme eller materialisere seg så alle kan se han/henne, ånden kan få gjenstander til å levitere (sveve) og bevege seg rundt omkring i rommet uten noen synlig form for støtte. For mer detaljert informasjon om dette tema, klikker du på Fysisk.

Healing Mediumskap

Spiritualismens kanskje kraftigste verktøy er healing. Healingen av den syke kan skje enten ved personlig kontakt, håndspåleggelse eller fjernhealing, hvor klienten er langt fra behandler. Healing kan også skje gjennom bønn.

Mange mennesker har hatt positiv virkning av healing og selv om ingen healer kan garantere resultater av noe slag, er det vanlig at smerter avtar, verk forbedres og at healeren kan påskynde kureringen av klientens sykdom og/eller lidelse. Spiritualistisk healing krever ikke at en tror, og et gode eksempler er dyr og barn som ikke tror på samme måte som voksne og vi ser stadig at healing hjelper like godt på dem og noen ganger enda bedre. For mer detaljert informasjon om dette tema, klikker du på Healing.

Filosofiske spørsmål innen spiritualismen

Hva er et menneske?

Et menneske består av to deler. Det ene er vår menneskelige kropp og det andre er vår ånd. Kroppen vår består av den fysiske kroppen, inklusive vår hjerne og våre dyriske instinkter. Dette er instinkter som det å skaffe seg mat, drikke, trygghet og det å føre slekten videre. Menneskets utvikling er slik som den Darwinistiske lære beskriver. Som art har vi overlevd siden vi har vist oss tilpasningsdyktige.

Den andre delen av oss er vår ånd. Dette er den ånd som inkarnerer i menneskekroppen. Vår ånd er evig og kommer fra skaperen. Vi har et liv som ånd før vi inkarnerer i en kropp. Vi har et liv på jorden og vi fortsetter vårt åndelige liv etter at vår kropp har gått bort. Gjennom alle våre erfaringer vil vår ånd berikes. En ånd med vår erfaring, får en personlighet og blir det vi kaller en sjel. Ved døden går vår sjel over til åndeverden, som en beriket ånd, med vårt livs erfaring med seg.

Vår ånd har en stor påvirkning på oss og på vår personlighet. Den har mye med vår utvikling og kommunikasjon å gjøre, og gjør oss til det menneske vi er. Ånden hjelper oss både i kommunikasjon med andre mennesker og med åndeverden. Det er den som gir oss følelser som medfølelse, empati og kjærlighet til andre mennesker og verden generelt. Den har en egenmotivasjon til utvikling og hjelper oss med vår moral og etikk.

Et viktig åndelig spørsmål i denne sammenheng er om vi ser på oss selv mest som ånd eller menneske. Spørsmålet er interessant siden vår egen definisjon vil måtte påvirke hvordan vi forholder oss til andre mennesker. Vi vil alltid være en del av begge deler, men definerer vi oss mest som ånd vil vi unektelig måtte gi andre mennesker mer verdi og begrense vår egoisme. Så hvordan ser du på deg selv, er du kanskje 52 % menneske og 48 % ånd eller kanskje 49 % menneske og 51 % ånd?

Hvis vi ser på lengden av våre liv så vil vårt åndelige liv vare mye lengre enn det menneskelige. Ånden er tilnærmelsesvis evig og kan ha flere inkarnasjoner. Om vi ser på vårt åndelige liv som et vanlig liv, vil vårt jordiske liv kunne sammenlignes med en taxi-tur.

Hvorfor og hvordan inkarnerer en ånd?

Allerede mens vi lever vårt liv i åndeverden vil vi starte med å planlegge vårt neste liv. Dette gjør vi sammen med vår veileder. Meningen med å inkarnere er at vi skal lære noe. Det kan være saker som styrke, tilgivelse, empati, kjærlighet, samhold eller ett annet aspekt av livet. For å oppnå denne læringen må vi finne en situasjon og foreldre som passer til den "skolen" vi skal gå. Som ånder kan vi se noe inn i fremtiden. En del av planleggingen er å finne de foreldre som vil gi oss et liv vi trenger, og som man vet at kommer til å få barn.

Når kommer ånden inn i kroppen?

Mens planleggingen skjer, kan ånden besøke sine foreldre for å finne ut mer om den. Er man åpen, kan man da føle nærheten av et barn de skal få på et senere tidspunkt. Det første virkelige sterke møtet skjer ved befruktningen. Enkelte mennesker kan vite akkurat når dette skjer basert på at de føler nærværet til sitt kommende barn. Fra denne tiden vil ånden først besøke fosteret, og etter hvert bli en del av fosteret. Jo lengre man kommer ut i svangerskapet jo mer tid og energi vil ånden bruke på å binde seg til fosteret. Når barnet fødes vil det være som et helt menneske med både ånd og kropp. Ånden vil være med oss gjennom hele livet til den dagen vi dør. Da forlater ånden kroppen og kommer igjen tilbake til den verden som er dens egentlige hjem.

Er vår ånd i vår kropp hele tiden mens vi lever?

Når vi er våken er hele vår jordiske ånd der. Når vi sover hender det ofte at deler av ånden er ute på reise for å oppleve og å lære, eller for å hjelpe andre ånder med healing eller styrke. Likevel er det alltid en del av ånden som er hos oss hele tiden.

Noen spør om man kan inkarnere til å bli et dyr etter at man har vært et menneske. Vi er her for å lære. Det er lite trolig at vi da ville ønske å komme som et dyr, siden sjelene våre har kommet langt i sin utvikling. Å bli et dyr ville være lite utfordrende.

Hva skjer når vi dør?

Når vi dør kommer vi tilbake til den andre siden. Man kan tenke på det som om man skulle bli født på nytt på den andre siden. I prosessen mister vi vår jordiske kropp. Vår sjel, vår ånd forlater kroppen. Som oftest skjer dette via kronechakra som er på toppen av hodet. Sjelen flyter gjerne litt over kroppen og observerer seg selv. Deretter vil sjelen enten ta en kort rundtur å besøke kjente og kjære for å ta farvel, eller den vil starte på sin reise til den andre siden. Ofte sees det som om man går inn i et hvitt lys. I dette hvite lyset vil man møte sin guide og de nærmeste som har gått over før deg. Det kan være familie og venner (våre hjelpere). Både guiden og de som møter deg vil hjelpe deg trygt over. Alle som dør kommer trygt over til den andre siden.

Hvis sjelen din er emosjonelt skadet (det kan også komme fra fysisk plutselig død) vil det første stedet du kommer til, være et sted for healing. Hvis du ikke har dette behovet, vil du tilbringe den første tiden med hovedguiden eller familien din for samtaler. Det er gjerne et gledelig gjensyn.

Jordbunden

Det de fleste er redd for når de skal dø er ikke selve døden, men uvissheten som følger med. Hva skjer, er det mange som spør seg. Noen mennesker mener at ikke alle kommer seg over til den andre siden. At man kommer til et sted mellom himmel og jord. Årsaken til dette skal være at man er jordbunden og ikke ønsker å reise fra den jordiske sfæren. Det er ikke noen logikk i dette. Vår guide og hjelpere vil alltid være der, veilede oss og hjelpe oss over. Med en visshet om dette blir det helt trygt når vi skal dø. Men selv om vi kommer trygt over kan man være "jordbunden".

Det å være jordbunden betyr at man er knyttet til mennesker som ennå ikke har gått over, og som man gjerne vil passe på. Det er ikke alltid så lett å forlate dem man er glad i. Derfor kan det hende at sjelen ønsker å tilbringe mer tid sammen med oss enn det som egentlig er nødvendig. På den måten kan man bli jordbunden. Det betyr ikke at man er hos sine kjære hele tiden, man tilbringer også mye av tiden på den andre siden.

Skal man hjelpe de som er jordbundne, er kommunikasjon den beste måten. Gjennom å være et medium og lette kommunikasjonen mellom de som har gått over og de som er igjen, vil man kunne gi den jordbundne sjelen fred. Når den har fått fred i sitt sinn, vil den lettere kunne gi slipp og fortsette sitt liv på en andre siden. Så skal man virkelig hjelpe, må man gjøre det gjennom en samtale hvor ånden får uttrykt sine ønsker og sin bekymring. Noen bare sender en sjel videre uten å ha kommunisert med den. Dette er ikke en fullgod løsning, og gjør at både de på denne og de på den andre siden ikke har fått den kommunikasjon som trengs for å finne fred.

Må vi reinkarnere?

Det er opp til den enkelte sjel om de ønsker å inkarnere på nytt eller ikke. Dette er en beslutning vi tar på den andre siden. Det er du selv som tar beslutningen, men ofte med hjelp og veiledning fra dine guider. De fleste velger å inkarnere mange ganger siden det hjelper vår åndelige utvikling og setter fart i den. Vi kan også utvikle oss på den andre siden, men det skjer på andre måter og i et annet tempo. På denne måten kan vi si at reinkarnasjon er mulig og er det som vi oftest velger. Det er imidlertid et poeng at all reinkarnasjon er frivillig. Tiden som går fra du dør til du reinkarnerer kan være kort eller lang. Det kan gå alt fra bare noen uker til flere hundre år.

Reinkarnasjon har vært mye diskutert og det er mange syn på dette. SNU i England mener at det er opp til den enkelte å reinkarnere eller ikke, men har ikke dette med i sin tro, siden dette ikke er bevist. I Allan Kardec sin spiritisme er det et krav om reinkarnasjon. I Norge har vi det som en del av vår tro, men vi mener at reinkarnasjon er frivillig.

Kan vi få kontakt med noen som har inkarnert på nytt?

Deler av vår ånd blir igjen på den andre siden. Hvor mye vi tar med oss avhenger av hvilken oppgave vi har i løpet av dette livet. Det betyr at selv om din bestefar har reinkarnert vil vi fremdeles kunne komme i kontakt med ham. Dette gjøres ved at vi da har kontakt med den del av ham som fremdeles er på den andre siden.

Hvor kommer alle åndene fra?

Opprinnelig er alle ånder en del av Gud, den store ånden. Vi er som en gnist av Guds energi, og er derfor også en del av Gud. (Du kan tenke på gnistene fra stjerneskudd som du har ved nyttår.) Gud er i alt og alle, og akkurat som du kan vite at du har en stein i skoen, vil Gud vite hva som skjer med deg gjennom din åndelige kontakt med Gud.

Hvordan kan vi forstå Gud?

Her refererer vi først til det 1 spirituelle prinsipp.

1. En Gud som er i alt og alle

Grunnlaget for Spiritualismen er troen på en skapende kraft. Uansett hva vi kaller denne kraften, så har den skapt universet og alt liv. Denne skapende kraften er i alt og alle, og passer på at alt er i balanse. Vi kan kaller gjerne denne kraften for Gud eller skaperen.

Vi kan kalle Gud for skaperen, kilden eller Gud, det er opp til deg. Samtidig som Gud er i alt og alle har Gud også en egen intelligens. Uten det ville Gud ikke kunne skapt alt, ei heller klare å følge med videre. Gud er perfekt, men fortsetter selv å utvikle seg samtidig som vi gjør det. Vi er et resultat av Gud, og Gud er et resultat av oss og alt det han har skapt.

Vårt syn på Jesus?

Vi ser på Jesus som et stort medium, en stor healer og en profet. Han sa; gå ut og gjør som jeg, noe som vi i mange sammenhenger gjør. Mange spiritualister jobber som healere og vi jobber for at folk skal få det bedre.

Som spiritualist ser vi på Jesus som et barn av Gud, på lik linje med alle andre mennesker. Vi tror at vi alle er Guds barn og at Gud elsker alle sine barn. Det betyr at du er Guds sønn eller datter på lik linje som Jesus. Likevel ser vi på Jesus som en meget utviklet sjel som har kommet langt i sin utvikling. På den måten var han spesiell. Vi kan se på dette gjennom en sammenligning. Om du er en mor eller far vil du være like glad i alle dine barn. Det kan hende at et av dem har kommet til niende klasse og en går i tredje klasse. Du er ikke mer glad i niendeklassingen selv om han er mer utviklet enn den som går i tredje.

Finnes Satan, djevelen?

I følge vår spirituelle tro finnes han/hun ikke. Det er ikke en slags makt med guddommelig styrke og makt som skaper faenskap bare for faenskapens sin skyld.

Det onde som skjer oss mennesker, skjer ut i fra flere årsaker. Det viktigste er at det er vi mennesker som er egoistiske. Vi er fra naturen programmert til å overleve, og har derfor muligheten til å gjøre mye ondt for å fylle våre viktigste behov. Eksempler på dette kan være boplass, vann, mat, trygghet og rikdom. Mennesket som helhet (menneske og ånd sammen) er ikke ondt, men den delen av oss som ikke er åndelig har muligheten til å være ond når den trenger noe.

Mest læring i motgang

Ved siden av dette har vi valgt et liv for å lære. Hvis alle våre dager kun skulle være gode, ville vi ikke klart å lære mye. Vi lærer minst i medgang og mest i motgang. Derfor kan det være at åndeverden og våre guider setter opp problemstillinger og dilemmaer for oss slik at vi får muligheten for utvikling og læring. Tenk deg et barn. Det hender at det ikke vil ha på seg lue om vinteren. Vi som voksne insisterer på at de må det. Dette kan oppfattes som slemt fra barnets synspunkt, men fra vårt synspunkt er det for å beskytte barnet og lære det til å kle seg når det er kaldt. Det er slik med oss mennesker også, det er ikke alltid vi forstår alt, og det er ikke alltid at vi klarer å se hva som er godt for oss i fremtiden. Så av og til må åndeverden gjøre noe som virker helt feil når det skjer, men som likevel kan hjelpe oss senere i vårt liv. Alternativt kan det også være bra i forhold til det som vi skal lære i dette livet.

Finnes det onde ånder og "klebeånder"?

Nei, det finnes ikke. Når vi kommer over til åndeverden vil det alltid være noen der til å ta oss imot og passe på oss. Trenger vi hjelp og healing vil vi bli tatt til et sted der vi får det. Vi har med oss våre guider gjennom hele livet. De er der mens vi planlegger livet før vi inkarnerer. De er der gjennom hele livet vårt når vi trenger dem, og de er der nå vi skal gå over til den andre siden igjen. Det er to store hendelser i livet vårt, det er når vi fødes og når vi skal dø. De vil være der ved begge anledninger.

Ånder i seg selv trenger ikke energi fra mennesker, det får de i sin verden. Som ånd har du mistet den egoisme du hadde som menneske. Ikke trenger du mat og drikke. Ikke trenger du din bil, penger eller klær. Du har alt det du trenger i den andre dimensjonen. Det inkluderer også andre ånder. Dette gjør at du har det sosialt, og ikke føler deg ensom. Det betyr at en ånd ikke vil ha motivasjon til å gjøre noe menneske noe vont. Det onde vi ofte føler kommer fra andre mennesker og vår egen frykt.

Vi som mennesker er i utgangspunktet programmert til å frykte det ukjente. Så hvis vi møter et ukjent menneske eller en ukjent ånd vil dette kunne sette i gang en følelse av frykt. Dette kan skje i vår bevissthet eller i underbevisstheten. En underbevisst frykt kan gi oss en negativ energi. På denne måten kan vi bli tappet for energi om vi har noe ukjent rundt oss.

Det som kan oppfattes som negative ånder kan være flere ting. Det kan være en "levende" ånd eller det kan være et energiavtrykk av en ånd eller person som tidligere har vært på det stedet du er. Vi kan også få negative følelser for en person vi ikke liker og derfor kan vi reagere på deres avtrykk. Vår egen frykt kan således tappe oss for energi. En måte å eliminere dette på, er ved å identifisere ånden og energien som vi føler. Er det en "levende" ånd går det an å be om at energien skal flytte seg bort. Den har en intelligens som gjør at den kan høre hva du sider og i mange tilfeller hjelper dette. Men du må være bestemt, og ikke tenke mer på dette. Tenker du på det, vil du kunne få energien du føler som negativ tilbake til deg. Er det et avtrykk må stedet renses energetisk.

Hvis vi ser bort fra filmer fra Hollywood, bøker og TV-serier er det per dags dato ikke vitenskapelig bevist at noen ånd har skadet et menneske fysisk.

Hvorfor kommer åndeverden på besøk?

Gjennom hele livet vårt har vi en guide som vil kunne passe på oss. I tillegg til dette vil vi ha våre hjelpere som ofte er vår familie, men som også kan være venner eller andre mennesker som er knyttet til oss. De er ikke hos oss hele tiden, men besøker oss der vi er og gir oss hjelp når vi trenger det. Har vi problemer eller behov, besøker de oss oftere enn ellers. Generelt sett er de der for å hjelpe oss. Litt kan det være bare for å følge med oss, begrunnet i deres egen interesse for oss. De er de jo glade i oss og ønsker å følge med oss, selv om de har gått over