Spiritualismens Historie

Historie

Tidlig historie                                                                                                                             
Spiritualitet og kontakten med Gud, engler og den andre siden er like gammelt som mennesket selv. Fra tidenes morgen har vismenn, sjamaner og andre religiøse ledere hatt kontakt med den andre siden. Egyptere og Romerne hadde sine guder som de bad til og kommuniserte med på forskjellig måte. Grekerne henvendte seg til Orakelet og det mystiske er også opphavet til en stor del av det gamle testamentet.

Den tidlige Kristendommen ble grunnlagt på grunn av mediumskap, hvor man så på Jesus som en mann som hadde store evner som mentalt og fysisk medium. Han både healte de syke og kunne fremskaffe flere typer mirakler. Både det gamle og det nye testamentet henviser til mirakler som healing, det å snakke på fremmede språk og inspirert tale. Men ved møtet i Nicaea i det 4 århundre ble det bestemt at mediumer ikke lenger skulle vise vei innen kristendommen. Denne oppgaven skulle være forbeholdt presteskapet. Et presteskap bygget på struktur og makt. De andre som kunne ha kontakt med Gud ble betraktet som kjettere, djevler, de onde og falske profeter. Kirkens menn jobbet med healing frem til ca. år 1000, hvor de gikk bort fra dette. Når de syke ikke lengre kunne få hjelp av kirken ble dette til en grobunn for healere, som ofte ble kalt for hekser og trollmenn. Tradisjon for dette yrket hadde man fra gammelt av i alle kulturer. Resultatet av dette var at disse fikk tiltro, en slags type makt kirken ikke aksepterte. Dette resulterte i heksejakten som ble startet av paven i 1484. Heksejakten fortsatte gjennom hele middelalderen og frem til i dag, hvor enkelte trossamfunn fremdeles ikke godtar annet enn sin egen tro og forkaster andres åndelighet og healing.

Leonardo da Vinci hadde allerede på 1400 tallet mange tegninger og oppfinnelser som han laget, århundrer før de for virkeligheten skulle komme. Dette resulterer i en av de sterkeste bevis på mentalt mediumskap i historien. Han kunne se saker fra fremtiden og beskrive dem. Som helikopteret, fly, tank, kalkulatorer og mange andre saker.

Emanuel Swedenborg

Av Manuela Johansen

Emanuel Swedenborg (1688-1772) var en svensk naturvitenskapsmann, filosof, mystiker og religiøs tenker. Swedenborg var en stor kanal i at sannheten om spiritualismen ble kjent i en tid da dette var helt uhørt. Han skrev mange bøker i løpet av sitt liv hvor han fremmet sine tanker og ideer. Da han var omkring 50 år opplevde han en åndelig krise. Dette fikk ham til å tenke over religiøse spørsmål.

Han publiserte manuskriptet – de Infinito (om uendeligheten) der han forsøker å forklare hvordan det åndelige er i forhold til det uåndelige samt hvordan sjelen er i forhold til kroppen. Han var bevisst på at sitt syn kunne kollidere med de vanlige teologiske oppfatninger da han argumenterte med at sjelen var skapt av materie. Swedenborg hevdet at han mottok åpenbaringer og at han talte med engler og djevler. Hans korrespondensteori bygger på en ide om at det er en sammenheng mellom naturen (materien) og det åndelige himmelriket. Etter hans død vakte hans tanker stor interesse hos mange og ble kjent som Swedenborgianismen. Emanuel Swedenborg motsatte seg en av grunnsetningene til Martin Luthers lære, sola fide (ved tro alene). Hvilket innebar at man ble frelst gjennom troen alene, uten hensyn til hva personen har gjennomført i livet. Swedenborg mente at frelse oppnås kun gjennom en kombinasjon av tro og velgjerninger.

Meningen med tro var at denne skulle lede menneskene til et rettferdig liv, som innebar at vedkommende utførte velgjerninger og nestekjærlighet. Velgjerninger måtte komme av viljen å utføre godhet der det var mulig. Swedenborg fikk et syn hvor han så en voldsom brann i Stockholm mens han selv var i Gøteborg. Dette var hans største clairvoyante opplevelse! Gjennom hans mediumskap fikk verden sitt første bevis av spiritualismen. Det betydde mye at han var sosialt høytstående og høyt utdannet i forhold til hans integritet. Han kan kalles den første spiritualist, ingen før ham kunne si at de hadde vært i kontakt med personer som var døde.

Andrew Jackson Davis

Av Lillian Stavang Garden

Andrew Jackson Davis vokste opp i ekstrem fattigdom i Blooming Grove, New York, en liten landsby langs Hudson River, den eneste sønn i en familie på seks. Hans mor var analfabet og svært religiøs. Davis far var alkoholiker og klarte knapt å brødfø familien sin.
Han arbeidet som vever og skomaker. Bare en av familiens 5 døtre levde opp. Helt siden Davis var liten, hørte han stemmer og mottok visjoner. Hans mor oppmuntret sin sønn til videre arbeid med dette. Da Davis var 12 år klarte han å overtale sin far til å flytte til Poughkeepsie som skulle vise seg å være bra for Davis sin utvikling. I 1843 deltok Davis i en demonstrasjon på mesmerisme (gammel betegnelse for hypnose) utført av Dr J Stanley Grimes. Mesmerisme utviklet seg fra teorier fra visse leger i det sekstende århundre; at mennesker kunne hensette seg selv eller andre i transe. I 1760 årene begynte Dr. Franz Anton Mesmer (1734-1815) å heale pasienter med det han trodde var et resultat av såkalt animalsk magnetisme, en slags «universal væske» som fløt mellom stjernene noe som i dag sannsynligvis tilskrives en slags transehealing.
Davis hadde alt fra barndommen erfaring med åndeverden, så det var ikke overraskende at han ble et godt transemedium. Det var en lokal skredder, Wiliam Levingston, som oppdaget Davis sine evner på dette området. Under en av Davis sine seanser oppdaget han at Davis hadde evnen til å se igjennom menneskekroppen og diagnostisere årsaken til sykdommer og medisinske lidelser. Innen kort tid, ble Andrew Jackson Davis proklamert som «Poughkeepsie Seer». Menn og kvinner kom milevis fra for å benytte seg av Davis sine helbredende evner. Levingston forlot sin skredderjobb for å vie hele sin tid for å følge Davis sin utvikling.

Den 6. mars 1844 opplevde Davis en overveldende kraft som gjorde at han bokstavelig talt fløy igjennom luften. Da han gjenvant bevisstheten neste morgen, befant han seg i Catskill Mountains, 40 miles fra sin hjemby. Hadde åndene transportert ham gjennom luften og deponert ham på fjellet? Eller hadde han gått alle kilometerne på en kveld i transe? Og hva gjorde han på dette stedet? Mens Davis aldri lærte svaret på hvordan han kom dit, lærte han fort årsaken. To ånder, den greske filosofen Galen (129 e.kr – 199 e.kr.) og den svenske mediumet Emanuel Swedenborg (1688-1772), ga ham mental og åndelig oppvåkning. Fra den dagen av hadde Andrew Jackson Davis fullt opp å gjøre og han holdt seanser for mennesker overalt. En stor kosmisk dør ble åpnet og ministre fra åndeverden var tilgjengelige for kontakt med de personer som ønsket å få visdom og inspirasjon.

Mens Davis var ute og holdt seanser, møtte ham en Dr. S Silas Lyons, et erfarent transemedium, som kunne få Davis hensatt i dyp transetilstand. I november 1845, ble Davis profetiske røst diktert. Dette var begynnelse på Davis sin bok «The Principles of Nature: guddommelige åpenbaringer og en stemme til menneskeheten». Prosessen varte i 15 måneder. I 1847 ble boken utgitt og ble mottatt som nye åpenbaringer fra en moderne profet. Det kan opplyses om at Davis var en mann med bare 5 måneders skolegang. På bakgrunn av Davis suksess med boken, utstedte ham «Univercoelum», et tidsskrift som ble utgitt i 1847 til 1849 og var viet til klarsyn, transe fenomener samt filosofi.

Den 31. mars 1848 våknet Davis om morgenen og hørte en stemme fortelle ham at det gode arbeidet hadde begynt, den moderne spiritismen som Fox søstrene videreførte i sin ånd 2 år senere. Dette var begynnelsen på nåtidens spiritualisme.

I juli 1848 giftet Andrew Jackson Davis seg med Cahterine Dodge, en rik arving som var 20 år eldre enn ham. Hun døde i 1853. Etter dette fortsatte Davis å forelese og undervise i mange år. I en alder av 60, fikk han en medisinsk utdanning. Kort tid etter trakk han seg tilbake og flyttet til Boston, der han drev en bokhandel og foreskrev urtemedisiner til sine pasienter.
 

Han er og kjent for sine evner til å se inn i fremtiden. Han forutså både skrivemaskinen og bilen, og hadde mange detaljer med i disse visjonene. Davis er og kjent for sitt arbeide med ” The Lyceum” som er spiritualistenes ”søndagsskole”. Han bygget opp dette i Amerika, og ble et stort forbilde innen dette. Mange av hans ideer ble og brukt når dette ble bygget opp i England. Andrew Jackson Davis døde i 1910.

Margareta og Kate Fox

Av André Kirsebom
Det vi regner som starten for den moderne spiritualismen, begynte i Hydesville i staten New York, USA, i 1848. Den 31. mars det året fikk to søstre, Margareta Fox på 14 år og Kate Fox på 11 år, kontakt med en ånd som hadde skapt en del uroligheter i huset deres. Denne kontakten ledet til de første fysiske bevis for kontakt med åndeverdenen. Det fikk så stor betydning, at det i dag regnes som starten av det moderne mediumskap.

Familienen uten å lage lyd. Ånden svarte fremdeles med banking. Ergo måtte ånden kunne se dem. Moren som også var der, startet med å stille ånden en del spørsmål som kunne besvares med tall. Blant annet hvor mange barn hun hadde. Alle svar ble korrekte. Flere mennesker og naboer ble tilkalt og etterhvert fant de frem til en måte å lage et alfabet på slik at ånden kunne stave seg frem til en kommunikasjon. Kommunikasjonen med ånden fortsatte i lengre tid, og man fikk flere bevis. Ånden fortalte etterhvert at han var en omreisende kramkar, som noen tidligere beboere hadde myrdet. Fox hadde flyttet midlertidig inn i et lite hus i desember 1847. Snart kom det en del bankelyder i huset, og etterhvert som tiden gikk ble de bare sterkere. Foreldrene hadde prøvd å finne naturlige forklaringer på lydene, men hadde ikke lykkes. På grunn av dette kom de til den konklusjon at det var en ånd. Den 31. mars fant Kate ut at hun skulle utfordre ånden som lagde disse lydene. Kate sa til ånden at han skulle banke like mange ganger som hun knipset. Det neste de prøvde, var at hun knipset finger. Da det senere ble gjort undersøkelser på stedet, fant man deler av liket under gulvet i kjelleren og noe inne i en vegg. Disse funnene bekreftet således historien.

Søstrene Fox ble kjent for sin måte å kommunisere med denne ånden på. Etterhvert fant de ut at de ikke trengte å være i huset for å kunne kommunisere med ånden. De kunne gjøre det hvor som helst. Dette resulterte i at de kunne reise rundt og demonstrere sitt mediumskap. De ble berømt som fysiske medium og gjordet dette til sin jobb. Flere vitenskapsmenn undersøkte søstrenes kommunikasjon med åndeverdenen, og det ble mange oppslag i media. Mediaoppslagene gjorde at mediumskap ble populært, og mange mediumsirkler så dagens lys. En annen konsekvens var at det ble dannet mange spiritualistkirker i Amerika som baserte seg på filosofien som ble kanalisert fra åndene.

Emma Hardinge Britten

Av Manuela Szulczyk Johansen

Emma Hardinge Britten var født i London i 1823 og var datter av kaptein Floyd. Allerede som barn kunne hun forutsi fremtiden for andre mennesker og fortelle om sine syn til dem. Hun ga også informasjon om deres avdøde slektninger, som for henne var ukjente. Som 11-åring tjente Emma sine egne penger som musikklærer. Ved fylte 33 år reiste hun til Amerika for å opptre på Broadway og andre teatre i New York. Der traff hun Ada Hoyt (Mrs Coan) og konverterte til spiritualismen. Ada bidro til at Emma utviklet sitt mediumskap og ble medlem i "Society for the diffusion of spiritual knowledge". Som representant for Emma Hardinge Britten er kjent som en av de største spiritualistene i den moderne spiritualismen. Emma kanaliserte ned de syv prinsipper som danner grunnlaget for spiritualismen. Hun var en aktiv forkjemper for spiritualismen, blant annet som talskvinne for ”Society for the diffusion of spiritual knowledge” og som forfatter. Som representant for forbundet holdt hun offentlige taler, som hun er kjent for den dag i dag.
Hun utviklet sine mediale evner innen psykometri, automatskrift, healing og klarsyn. Emma holdt også foredrag i transe med temaer som ”Oppdagelsen av spirits”, ”Hva er grunnlaget til forbindelsen mellom den naturlige og den spirituelle verden?” og ”Hades”.

Emma ble berømt da hun kanaliserte en passasjer som omkom på dampskipet ”Pacific”. Skipet hadde akkurat sunket, men på det tidspunktet visste ingen om den tragiske hendelsen. På grunn av hennes beskrivelser ble hun truet med 11 søksmål av eierne av båten, men alle detaljene viste seg å være sanne og nøyaktige. Dette er en særdeles godt dokumentert sak. Den vellykkede talen “Den kommende mann, eller Neste president av United States” ble holdt for å støtte Abraham Lincolns gjenvalg. Det førte til at hun ble invitert til å arbeide politisk for ham. En av hennes største taler ble holdt 14. april 1865. Talen var en respons på attentatet mot President Lincoln, som fant sted bare 36 timer tidligere.

Biografien om Emma Hardinge Britten ble utgitt av hennes søster Margaret Wilkinson. Her ble mye av hennes liv og offentlige arbeid dokumentert gjennom eksakt gjengivelse av manuskripter. Emma ga ut flere bøker blant annet ”Amerikansk spiritualisme” (1870) og ”Det nittende århundrets mirakler” (1884). Dette er ytterst detaljerte nedskrivinger av historien til den moderne spiritualistiske bevegelse i Amerika. I 1870 giftet Emma seg med spiritualisten William Britten fra Boston. Året etter kanaliserte hun, ned de syv prinsippene fra den avdøde “Robert Owen”. Prinsippene ble adoptert av “Spiritualists National Union” som grunnprinsipper for den spiritualistiske filosofi og tro. Våre 7 prinsipper bygger på disse. Emma var blant de 6 som startet “Theosophical Society” i New York i 1875. Uoverensstemmelser med Helena Petrovna Blavatsky gjorde at hun brøt forbindelsen. Emma og hennes mann drev spirituell misjonærvirksomhet i Australia og New Zealand fra 1878-1879. Da hun igjen dro til New York i 1884, skrev hun sitt største verk ”Det nittende århundrets mirakler”.

Emma Hardinge Britten døde i Manchester, i England, 2. oktober 1899.

Eusapia Palladino

Av André Kirsebom
Eusapia Palladino, (1854 - 1918) er det mest berømte italienske mediumet. Noe av det som er spesielt med hennes historie, er at hun var det første fysiske medium som ble undersøkt av ikke bare en, men mange store vitenskapsmenn. Hun regnes som det medium som er mest undersøkt av vitenskapen. På grunn av dette skal vi se litt nærmere på henne. Hennes mediumskap inkluderte det å flytte objekter, levitasjon av ting, bord og seg selv, ektoplasma med materalis asjon av hender og ansikter, lysfenomen og at hun fikk instrumenter til å spille av seg selv.
Totalt sett ble det registrert 39 forskjellige fysiske fenomen som kunne få til med sitt mediumskap.
Henes mediumskap startet da hun var 14 år. Familien hadde besøk av noen venner. Hun ble bedt om å sitte pent ved bordet, men hun kjedet seg og tok kontakt med noen av sine åndelige venner. Etter en stund startet bordet å levitere og stolene begynte å danse.
Flasker og glass startet å bevege seg rundt på bordet. Alle som var til stede ble testet for å finne ut hvem som var mediumet.
De fant ut at det var Eusapia, som egentlig ikke hadde noen interesse i dette. Hun ble overtalt til å fortsette, men fikk ikke noen spirituell utdannelse før hun ble 22 år. Det var mange som forsket på Eusapia. Den første som forsket på henne og publiserte resultatene om hennes mediumskap, var professor Chiana. Det skjedde i 1888. Hun ble videre undersøkt av professor Lombroso i 1891. Resultatet av dette ble at et helt panel av vitenskapsmenn ble samlet for å undersøke henne fra 1892. Dette var et internasjonalt panel, som ble kalt Milan- kommisjonen. Hun ble videre undersøkt i Napoli i 1893, Roma i 93-94 og i Warszawa. I Frankrike samlet et panel seg, som blant annet bestod av professor Richet, Sir Oliver Lodge og F.W.H. Meyers. Alle hadde lang erfaring med å undersøke spirituelle fenomener. Hun har videre blitt undersøkt i Napoli igjen, Paris, Bordeaux, London, Cambridge og i USA bare for å nevne noen steder. Undersøkelsene av henne varte i mange år. Nedenfor er det gjengitt en del av de sidene ved hennes mediumskap som ble undersøkt.

En av de vanligste tingene hun gjorde, var å levitere. Hun kunne løfte saker som var i hennes nærhet, holde dem i luften og så sette dem pent ned igjen. Dette kunne skje mens hennes armer enten ble holdt, eller var bundet til en stol. Hun kunne også få objektene til å endre vekt. De kunne bli tyngre eller lettere.
Hun kunne materialisere hender som vitenskapsmennene kunne ta og føle på. Dette skjedde mens hennes egne hender var bundet. Disse hendene har blitt sett og fotografert flere ganger.

Mens hun jobbet, var det lys i rommet. Det kunne være stearinlys, oljelamper eller dagslys. I Paris i 1898 ba en av sitterne den materialiserte ånd om å nappe ham tre ganger i håret. Dette ble sagt på arabisk, som Eusapia ikke kunne. Noen minutter senere i seansen skjedde det.

The Bang Sisters, Elisabeth og May

Av André Kirsebom
Disse søstrene, født på 1860-tallet, er kjent for sine portretter som var unike innen fysisk mediumskap.
Avskriften fra en seanse i New York forteller litt om hvordan de kunne jobbe: Begge tar plass på hver sin side av stativet der det står et lerret. De er
ca 1, 5 meter fra det og de berører aldri lerretet mens de demonstrer sitt mediumskap. To fra salen, Mr. og Mrs. Alford , får komme opp på scenen. De kommer fra Indiana, som er en annen stat i USA, og det er deres første besøk i New York.
Etter noen få intense minutter begynner det å komme farge på lerretet, det ser ut som om fint støv er kastet på lerretet. De flimrer og pulserer. Dette skjer til bildet er ferdig etter 22 minutter. Mr. Alford forteller da at portrettet er helt likt hans avdøde datter. Mrs. Alford hadde en medaljong rundt halsen med bilde av sin datter. Medaljongen hadde hele tiden hadde vært ute av syne, og mediumene visste ikke om den. Når bildene ble sammenlignet, var det en tydelig likhet, men maleriet viste en litt annen positur og vinkel enn fotografiet.

Maurice Barbanell

Av Hege Heia, Som så mange store eventyr, starter også dette på samme måte.

Det var en gang for lenge siden, ble det i det herrens år 1902, født en gutt. Dette skjedde i et fattig område av London. Og navnet han fikk var Maurice Barbanell. Foreldrene var jødiske, men bare moren var religiøs, mens faren var ihuga ateist. Maurice overvar mang en religionsdiskusjon, der moren oftest var den tapende part. Og troen på at faren hadde rett i at det ikke eksisterte noen gud, liv etter døden eller noe annet mellom himmel og jord, ble sterkere for hver dag som gikk. Han modifiserte seg etterhvert og kalte seg agnostiker. Men da han hørte et foredrag om Spiritualisme ble mye forandret. Etter og ha nektet å holde et motinnlegg (som var jobben hans under slike foredrag) ble foredragsholderen så imponert og inviterte ham til en seanse med mediumet, fru Blaustein.

Fru Blaustein imponerte ikke Maurice. Han direkte kjedet seg og sovnet et øyeblikk. Da han våknet igjen ba han om tilgivelse for å være så uhøflig, men de andre i sirkelen kunne fortelle om at søvnen egentlig var en trancetilstand og at en rød indianer kom og talte gjennom han. På grunnlag av beskjedene han mot tok, startet han et magasin som han kalte, Psychic News. Her publiserte han først og fremst det han fikk fra den røde indianeren. Mange kritiserte ham for å fremme sitt eget mediumskap og forstod ikke viktigheten av disse budskapene. Maurice Barbanell på sin side, holdt tilbake identiteten på denne mystiske indianeren i mange år. Og først da budskapene hadde fått et stort antall tilhengere, avslørte han at indianerens navn var Silver Birch.

Silver Birch fortsatte å kommunisere gjennom Maurice Barbinell, i sirkelen han holdt hjemme hos seg selv. Alt ble tatt opp på bånd og selvfølgelig ble dette testet på alle måter, for å bevise ekteheten av Maurice Barbanell som medium. Med sin journalistiske bakgrunn, gjorde også Maurice sine observasjoner. Kort fortalt med hans egne ord:”Aldri i min karriere som skribent, har jeg levert et stykke tekst jeg har vært fornøyd med. Det kan alltid forbedres på en eller annen måte. Men de beskjeder som blir gitt meg fra guiden Silver Birch, er helt perfekte. Ingen retting eller omskriving nødvendig! Det blir også brukt ord og vendinger jeg aldri selv benytter meg av”.

Utrolig mange tilhengere trodde og ignorerte skeptikere. Og læresetningene fra Silver Birch ble grunnlaget for spiritualismen som vi kjenner den i dag. Maurice Barbanell var uten tvil et sterkt medium og ble valgt til å være talerøret verden trengte for å starte den sprituelle bevegelsen i Stor-britania og etterhvert også utenfor disse landegrenser. Maurice Barbanell er helt klart en stor pioneer tidlig på 1900-tallet, men det som er mer spennende, er hva han skrev i sin egen nekrolog før han gikk over til åndeverden i 1981.

Der avslørte han noe en annen guide hadde forutsagt. Dette var Estelle Robert`s spirit guide, Red Cloud. Han kom med beskjed om at Maurice Barbanell i et tidligere liv hadde lovet å la seg reinkarnere med et formål om å spre Spiritualismen. Dette husker han ikke selv, men jobben har han virkelig gjort. Og en stor inspirasjon har han vært for mange, både samtidige og og oss som har det lettere i vårt virke. Takket være denne fantastiske mannen og hans spirit guide Siver Birch, som har tråkket opp stien før oss.

Allan Kardec

Grunnleggeren av Spiritismen, Av Marie Holm, PhD

Grunnlegger av Spirituality Science www.SpiritualityScience.com Frankrike.
Han ble døpt Hippolyte Léon Dénizard Rivail, men han brukte ‘nom de plume’ (pseudonym) Allan Kardec når han utga skrifter om åndelig filosofi. Rivail kom fra en velstående katolsk familie, der mennene hadde vært advokater i flere generasjoner. Han tok tidlig en prote-stantisk utdannelse ved Institut Pestalozzi i Sveits, der han utviklet sansen for ut-forskning og tankefrihet. Da han kom tilbake til Lyon ønsket han ikke å bli advokat, for han var uenig i tilhørende religiøs intoleranse. Han flyttet til Paris for å studere realfag og andre fag, og ga kurs for å hjelpe underpriviligerte mennesker til å få en utdannelse. Han skrev lærebøker og holdt foredrag om kjemi, fysikk, astronomi og anatomi for små grupper i huset sitt, og noen ganger til publikum på over fem hundre personer. Han giftet seg med Amélie Gabrielle Boudet, som delte og støttet hans interesser også i spiritualitet.

Spiritisme og The Parisian Society of Psychological Studies

Da han ble femti år ble han veldig interessert i det åndelige, og etter å ha opplevd fysisk mediumskap i 1855 konverterte han til spiritisme. På denne tiden hadde spirit-tapping og lignende former for kommunikasjon som å flytte bordene med det hinsidige blitt godt kjent, spesielt i Frankrike og USA. I tillegg hadde den tyske legen Franz Mesmer blitt berømt for ‘animalsk magnetisme’, som involverte en magnetisk væske som kan brukes til healing, en hypnoseteknikk som ble kjent som mesmerisme. Kardec selv avviste magnetisme fordi han trodde det ikke kunne forklare hypotesen om eksistensen av ånd, men han ble fascinert av åndelige fenomener. Selv om han ikke var et medium selv, begynte han å forske og skrive om disse temaene. Han fikk veiledning fra mediumer i transe, inkludert en beskrivelse av en tidligere inkarnasjon han hadde med navnet Allan Kardec. Han valgte å bruke dette som sitt pseudonym for alle sine åndelige sysler, for å skille dem fra sitt annet arbeid. Han grunnla The Parisian Society of Psychological Studies, og organiserte mediumsamlinger hver fredag for å motta informasjon fra ånder til sine skrifter.

Kardecs utgivelser
Allan Kardec begynte intenst å studere filosofi og utforske evnene til mediumer. Han publiserte sin første bok om spiritisme i 1857, Le Livre des Esprits (Åndenes Bok), som inkluderte spørsmål og svar om åndenes vesen og kommunikasjon med åndeverdenen. Denne boken ble læreboken for Spiritisme og regnes fortsatt som grunnlaget for spiritistfilosofien over hele verden. Han fortsatte sin forskning, og i løpet av det neste tiåret publiserte han flere bøker: Boken om Mediumer, Evangeliet ifølge Spiritismen, Himmelen og Helvete, og Genesis, som sammen med The Spirits Book dannet ‘Spiritistisk Kodifisering ‘, de fem grunnleggende verk om spiritisme. I tillegg skrev han bøkene Experimental Spiritism og Spiritual Philosophy og utga et månedlig magasin kalt Revue Spirite på slutten av sitt liv.

Obligatorisk reinkarnasjon
Kardec har lagt grunnlaget og systemet for Spiritisme, som ligner på Spiritualisme. Den største forskjellen er at Spiritister tror reinkarnasjon er obligatorisk, mens Spiritualister anser det som et valg. Denne forskjellen førte til at Kardec avviste kjente mediumer som D.D.Home, som var imot ideen om reinkarnasjon. Kardec følte også at det fysiske medium var imot hans filosofi, og at kontakt med åndeverdenen må være av ren motivasjon.

Spiritismens far
Kardec er kjent som Spiritismens far. Han led etterhvert av en hjertesykdom kalt aneurisme, men arbeidet helt frem til sin død i 1869. Inskripsjonen på hans grav på Cimetière du Père Lachaise i Paris, er “Naître, mourir, renaître encore et progresser sans cesse, telle est la loi” (Bli født, dø, bli igjen gjenfødt og utvikles ustanselig, slik er loven). Hans minne lever videre gjennom hans skrifter, som er mye brukt og referert til av Spiritister.

Norske Pioneerer

Vis-Knut

Vis-Knut var kallenavnet på Knut Rasmussen Nordgarden (1792-1876). Han regnes som det første store medium i Norge i moderne tid. Knut var både healer og medium. Han jobbet mest via sin mediumistiske hørsel, men var også god i å føle. Som healer hadde han mange gode helbredelser. Han har blant annet hjulpet lamme folk til å kunne gå igjen, og blinde til å se. Som medium kunne han finne igjen saker, dyr og bortkomne mennesker. Han var også kjent for å kunne finne vannårer. I sitt arbeid forkynte han Guds ord. Det ble ikke godtatt av presten og myndighetene. Han ble arrestert flere ganger. Han ble bundet, men hver gang løsnet tauene seg på mystisk vis. I 1827 ble han dømt for kvakksalveri, for ulovlig legehjelp og religionsforkynnelse. Vis-Knut døde drøye 83 år gammel.

Marcello Haugen

Av Signe Sandvig
Mikael Martin Hansen Haugen ble født på Kongsberg 6. juli 1878. Foreldre var Thorius Hansen Haugen fra Kongsberg og Elen Marie Mikaelsdatter fra Skedsmo. 34 år gammel tok han navnet Marcello fordi han av sin farmor hadde hørt at han hadde rett til dette adelige italienske slektsnavnet. Den barnerike familien, som bodde i et lite hus ved Numedalslågen på Sandsværmoen, mistet i 1890 faren etter en ulykke i sølvgruvene, der han arbeidet som stiger (formann). Marcello var da 12 år gammel. Etter morens ønske begynte han i bakerlæren, - og fullførte den. I 1895 flyttet familien til Kristiania (Oslo) der Elen Marie, Mor Haugen som hun senere ble kalt, startet en liten melkeforretning i Gamlebyen. Hun var en viljesterk, driftig og begavet kvinne som sørget godt for sine barn, selv om ressursene var små. Marcello forsto tidlig at han hadde såkalt "klarsyn", men han visste ikke riktig hvordan han skulle utnytte denne medfødte begavelsen. Han begynte ved jernbanen som lokomotivpusser på Hamar og senere i Otta. I 1908 ble han forfremmet til fyrbøter. I Gudbrandsdalen kom Marcello i kontakt med mange mennesker, og der fikk han for første gang anledning til å hjelpe folk med sine merkelige evner, sin åndelige kraft og sitt klarsyn. Hans ry spredte seg raskt og han ble etter hvert en kjent mann i dalen.

På denne tiden kjøpte Marcello en tomt ved Mesnafossen. Der bygde han en liten stue som han kalte Svarga. Den lå en halvtimes gange fra Lillehammer. Den var omgitt av et behagelig sus fra fossestrykene. Senere kom det flere hus og små kapell ute i naturen som han brukte flittig. Litt senere satte han også opp et større kapell, Sjelens katedral, som han besøkte daglig, enten alene eller sammen med slekt og venner. Selve hovedbygningen ble oppført i 1929 og var opprinnelig en stor hjulbåt fra USA med tårn og kommandobro, brakt hjem til Norge i deler! Mor Haugen, søster Inga og hennes datter Borghild Haugaløkken drev i mange år en liten kafé med servering av kaffe og kaker, øl og mineralvann på stedet.

I 1915 fikk Marcello i gave en hyttetomt på et lite fjellplatå, Thokampen, ikke langt fra Pillarguritoppen ovenfor Otta i Sel kommune. Den var på ca. 1 mål med praktfull utsikt til Rondane, fjellene rundt og stasjonsbyen Otta dypt nede i dalen. Marcello hadde reddet bonden Bredevangen på Thogården ved Ottaelva fra en ulykke i forbindelse med at hesten hans løp løpsk. Derfor gaven. Hytta han førte opp der kalte han Sameti. Den gjorde han straks tilgjengelig for allmennheten med nøkkel hengende ved siden av døren. Tusener på tusener har besøkt stedet i alle år opp til våre dager; lokalbefolkningen, turister fra inn- og utland, skoleklasser m.v. Eiendommen ble i 1983 gjort om til en stiftelse.

I 1913 - 1914 hadde Marcello 1 års permisjon for å reise ut i Europa. Han besøkte blant annet antroposofen Rudolf Steiner i Tyskland, som han hadde truffet under et foredrag i Kristiania. Marcello følte seg tiltrukket av de oversanselige problemer Steiner arbeidet med, og ville gjerne - om mulig - få bedre kjennskap til og visshet om sine egne evner. Han oppholdt seg en tid i den engere krets rundt Steiner, og ble kjent med mange vitenskapsmenn og -kvinner. Marcello reiste videre til Østerrike-Ungarn, der han besøkte Keiser Franz Josef. Keiseren ble så imponert over hans evner at han ble tilbudt stilling som rådgiver for ham. Marcello ble sågar kalt til den tyske generalstaben i Berlin, som ønsket å høre hans råd og oppfatning om en eventuell storkonflikt i Europa. Hans berømmelse som sannsiger var stor.

På reisen kom Marcello også til Kärnten i Østerrike, der han i forbindelse med et kjærlighetsforhold til en grevinnedatter i en landsby, kjøpte både slott og kirke. Marcello var godt likt av kvinner og hadde mange bekjentskaper, vakker, mystisk og spennende som han var, - men han giftet seg aldri. Etter hjemkomsten til Norge sluttet han ved jernbanen. Marcello ønsket å arbeide som naturlege og synsk, men fikk etter søknad til Kongen ikke tillatelse til å kalle seg naturlege.

Av en venn, Johan Thorvaldsen, byggmester og forretningsmann med bl.a. en stor eiendom ved trikkesløyfen i Ullevål hageby i Oslo, fikk Marcello en tomt på ca. 3 mål. Han hadde helbredet Thorvaldsen for en sykdom legene ikke fikk bukt med. Her ble "Villa Arjuna" bygd i 1920. Marcello tok sin mor med til sitt nye hjem slik at hun kunne slippe strevet i melkebutikken. På Arjuna var det fra første stund av lange køer av folk som ønsket hans tjenester. Dette hadde allerede hadde begynt i Parkveien 76, der hans søster Inga Gylder bodde i en leilighet i 4. etasje. Thorvaldsen og Marcello gikk for øvrig sammen om flere prosjekter. Bl.a. kjøpte de skipsreder Lindviks store eiendom på Bygdøynes i Oslo og drev et skipsrederi som var i drift også under den siste verdenskrig.

Etter hvert ble Marcello en formuende mann, men han brydde seg lite om penger. Hans levesett var enkelt, med stor omsorg for sine nærmeste. Han var raus mot sine mange venner. Det var store familiesammenkomster og gode lag både på Arjuna og Svarga. Marcello var glad i bøker og leste så ofte han fikk anledning, bl.a. indisk litteratur. Han behersket flere språk. 1920 ga han ut sin første bok, et eventyr om skapelsen og om menneskets stilling til skaperverket. I 1923 kom hans siste skrift, en liten bok med tittelen "Betraktninger over en dag", der han konkretiserte sitt livssyn. Da krigen brøt ut i 1940, opprettet Marcello et familieaksjeselskap som forvaltet hans eiendommer og kapital. Han flyttet for godt til Svarga, der han bodde til sin død 30. desember 1967, som han forutsa med stor nøyaktighet!

Marcellos arbeidsevne var fabelaktig. Tiden på Svarga fra 1940 til 1967 var fylt av enorm pågang fra folk. Det var opptil 100 besøkende på en dag! De sto i kø i timer og dager for å få lindring mot smerter, for helbredelse, for hjelp til å fine vann og tapte eiendeler, for råd og bistand over et vidt spekter, og telefonen kunne ringe nærmest uavbrutt! Marcello Haugen er en legende. Han leget og rettledet, og ble berømt for sin overnaturlige begavelse langt utenfor Norges grenser. Mer informasjon om Marcello Haugen finner du på hjemmesiden for stiftelsen for Marcello Haugen. Informasjonen om Marcello er hentet fra disse sidene. www.marcellohaugen.no

Ingeborg Køber

Ingeborg Køber, født i 1895, er et annet av de mest kjente medium fra Norge. Under en transe forutså Køber sin fars bortgang, og kort tid senere omkommer hennes far, Ludwig Dahl, i drukning på Hankø den 8. august 1934. Hun var selv det eneste vitnet til ulykken. Et år før hans død skal hun ha forutsett denne hendelsen. Dette regnes som et bevis for hennes mediumskap. Samtidig ble det hennes største problem, siden det senere ble reist en rettssak mot henne hvor hun ble anklaget for drap på sin far. Det var tre årsaker til at hun ble anklaget. Den første var hennes forutanelser om farens død, den andre at hun var eneste person til stede da han døde og den tredje siden han hadde en stor livsforsikring. Hele tre ganger hadde Ingeborg fått informasjon om farens død fra åndeverdenen. Den første kom nøyaktig et år før han døde til en venn av familien. Denne beskjeden kom i en slags kode og angav dødsdagen til faren. Men det var ikke før etter hans død at man klarte å tolke denne koden og meldingen. Forutsigelsen innebar at byfogden ville omkomme i en ulykke i august 1934. Den neste forutsigelsen ble avgitt til byfogdens dommerfullmektig under en en-til-en seanse den 3. desember 1933. Meddelelsen ble gitt muntlig til fru Køber og innebar at byfogden i det kommende år ville bli brakt over til sine avdøde sønner. Dommerfullmektigen ble pålagt å ikke fortelle noe om seansen før etter en eventuell ulykke. Den siste forutsigelsen var også i en tallkode, gitt den 1. juni 1934 til en venn av familien. Heller ikke den ble ikke forstått før etter hans død. Saken rundt hennes fars død verserte i retten og pressen i flere år, men hun ble verken dømt eller renvasket. Ved siden av mentalt mediumskap kunne Ingeborg fysisk mediumskap. Hun har fått frem bankelyder, apporter og levitasjoner, for å nevne noe. Hennes far Ludvig Dahl skrev 5 bøker om hennes mediumskap. Her forteller han blant annet at Ingeborg møtte kjente medium som søstrene Fox og danske Einer Nielsen.

Anna Elisabeth Westerlund
Anna Elisabeth Westerlund (4.10.1907-12.9.1995) Norges mest kjente synske kvinne?
Av Monika Cock

Hennes liv:
Anna Elisabeth var yngst av syv søsken, og vokste opp i et religiøst hjem på Hamarøy og i Narvik. Den unge Anna Elisabeth utdannet seg i søm og tjente til livets opphold som syerske i Narvik, inntil hun i 1930 reiste til Oslo for å gå på Otto Treiders handelsskole. Hele sitt voksne liv var Anna Elisabeth Westerlund levende opptatt av kreftsaken. I 1931 stiftet hun Kreftforeningen ”De Sykes Venn”. Det var for å skaffe penger til kreftsaken at hun i det små begynte å bruke de synske evner som hun mente hun hadde hatt fra barnsben av. Hun hadde en rekke kontorjobber i Oslo, til hun i 1936 ble ansatt som kontrollør i Statens korn-forretning, hvor hun jobbet inntil hun gikk av med pensjon i 1962. Hun var i fullt arbeid mens hun leste gymnas-pensum på kveldstid og tok examen artium som privatist i 1937. Hun levde spartansk i sin lille leilighet hele sitt voksne liv, ble aldri gift og fikk ingen egne barn.

Hun var imidlertid veldig opptatt av barn og unge og hadde mange gudbarn. Det sies også at hun var meget populær blant menn (i alle aldre), idet hun ble beskrevet med en egen spesiell utstråling.

Tinninglappene og telepatiske bølger:
Hun skilte klart på dette med tro og synskhet. Hun forklarte sin synskhet i et vitenskapelig språk og hadde en teori om at det bak den synskes tinninglapper sitter noen “telepaticeller” som formidler inntrykk visuelt til hjernen. Synskhet er dermed en fysisk egenskap ifølge henne. Denne fysiske 6. sansen mente hun at alle var født med og kunne ha potensial til å utvikles mer og mer. Westerlund mente at all materie utsender bølger som det synske menneske kan motta, tolke og forstå. Slike bølger har etter hennes mening en treg nedbrytningstid, og derfor kan en synsk ta imot informasjon om situasjoner og hendelser som ligger tilbake i tid, hun beskriver dette blant annet i sin bok: ”Telepatiens gåte” (1986). Med denne bakgrunn var det naturlig for henne å testamentere sin hjerne til Universitetet i Bergen, med den klausul at vitenskapen skulle undersøke den og hva som skjulte seg bak tinninglappene. Ved obduksjonen etter hennes død ble det funnet en hjerne i god stand, men ikke noe spesielt ut over det.

Forfatterskapet:
I tillegg til å være synsk så skrev Anna Elisabeth Westerlund en rekke bøker om sitt liv og om sine opplevelser med mennesker som bad henne om hjelp. Flere av bøkene gir både et godt innblikk i hennes hverdag som synsk og medium for ”overnaturlige krefter”, men er også interessante i et sosialhistorisk perspektiv. Hennes bok “Synsk”. Av en clairvoyant kvinnes erfaringer (1968) bidro til å gjøre henne kjent utenfor Norges grenser. Den er senere også utgitt i Danmark, Finland og Sverige. Sine erfaringer med å finne savnede for politiet har hun beskrevet i boken ”Jeg fant liket”.(1972). Hun var ofte referert til og skrevet om både i aviser og ukeblader fra 1968 og frem til sin død, blant annet ved at hun hadde en fast spørrespalte i ukebladet Allers. Westerlunds karriere som synsk avspeiler tre interessefelter. Hun begynte sin virksomhet med å se inn i fremtiden til mennesker som henvendte seg til henne. Det gav henne innsyn i samlivsproblemer og sykdomsforhold, noe hun har skildret blant annet i boken ”Bak fasaden” (1972).

Politiet og privatpersoner fikk hennes hjelp:
Etter hvert ble hennes interesse vendt mot å finne igjen savnede personer, noe som førte til et tett samarbeid med pårørende og politi. Hun verdsatte særlig sitt arbeid med ettersøkningsavdelingen hos politiet i Bergen. De siste årene hun var aktiv som synsk, brukte hun til å prøve å rekonstruere det som hadde hendt i fortiden. Hennes oppdragsgivere her var både lokale historielag, og privatpersoner. Hun fikk mye mediaomtale av forskjellige forsvinningssaker, blant annet i 1982 i Isdalssaken. Anna Elisabeth Westerlunds virke som synsk er utførlig dokumentert av det tidligere Etno-folkloristisk institutt ved Universitetet i Bergen. Dokumentasjonen består av en rekke intervjuer, observasjoner og et omfattende mediemateriale.

Det er i dag veldig mange som går kurs og praktiserer innen det åndelige, men dette var ikke vanlig i Westerlunds tid. Det må ha krevd gode evner og integritet å arbeide som synsk fra 1930-årene. Dette var i en tid da selv en kiropraktor ble kalt en kvakksalver. Spirituelle er fremdeles utsatt for hån, men det er i hvert fall en slags enighet om at vi har en sjel. Westerlund tråkket opp en sti, og er en av pionerene for det spirituelle. Og hvem vet, kanskje hun følger med på våre aktiviteter!

”Den fysiske 6.sansen mente hun at alle var født med og kunne ha potensial til å utvikles mer og mer”

 

Powered by Cornerstone